Terje Meyer er en norsk industridesigner og en av de mest fremtredende designerne i Norge etter andre verdenskrig. Meyer er nok for de fleste mest kjent som mannen som designet flytoget i 1998, men han har i løpet av sin lange karriere stått bak et bredt spekter av produkter til svært ulike formål. Meyer har designet en rekke artikler innen elektronikk, inventar, kontormøbler, gårdsmaskiner, husholdningsapparater, samt en rekke detaljer for interiør og systemer i sjangeren “Offentlig design”. I løpet av sin karriere har Meyer utviklet mer enn 90 elementer som i dag er anerkjent som “Meyer designs”.
De tidlige årene
Terje Meyer startet sin designerkarriere ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) hvor han studerte ved trelinjen i perioden 1965-67. Etter endt utdannelse åpnet han sitt eget studio hvor han blant annet fikk oppdrag fra Elektrolux Norge. For Elektrolux designet han en serie med kjøleskap og stekeovner beregnet for det norske markedet. Serien solgte dog så godt at han fikk i oppdrag å utvikle en egen serie som også ville bli solgt i resten av Skandinavia. Etter tre år med eget studio innledet han i 1970 samarbeid med designeren Bjørn A. Larsen. Larsen var interiørarkitekt, møbeldesigner og industridesigner. Sammen designet de to blant annet dørvridere for Trio, som ga dem deres aller første internasjonale medalje da de vant gullmedalje ved Triennalen i Milano 1971. Året etter kom det unge designstudioet ut med en snøskuffe, og en sammenleggbar spade for Fiskar. Også disse fikk internasjonal omtale og Meyer og Larsen ble hedret med sølv under Triennalen i Milano. I løpet av deres tid som partnere mottok de en rekke priser og vant Merket for God Design fire ganger. Samarbeidet til Meyer og Larson varte i 5 år, og det siste de gjorde sammen var å vinne den så langt største konkurransen de hadde deltatt i. Under en internasjonal designkonkurranse i Japan vant de gull for en fremtidsrettet sykkel. Selv om sykkelen, som de to hadde gitt navnet “Weter”, aldri ble satt i produksjon, ble designet kopiert av en tysk sykkelprodusent i 1978. En dommer i Dusseldorf fant at designet var så likt det Meyer og Larson hadde vist frem i Japan tre år tidligere at produsenten ble dømt til å betale Meyer og Larson 200.000 kroner i oppreisning. Partnerne solgte senere samme år designet til den tyske produsenten for et ukjent beløp. Meyer og Larson avsluttet sitt samarbeid i 1975 da Larson ble tilbudt stilling som professor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.
Revolusjonerte legebransjen
Sunnmøringen Birger Orten hadde i en årrekke jobbet med et elektroniske stetoskop han hadde gitt navnet Meditron. Stetoskopet ga bedre lydkvalitet enn tradisjonelle stetoskop, og kan koples til en pc slik at hjerte- og lungesignaler kan lagres og sendes direkte via e-post. Det kan også kobles til en fordeler som gjør at flere kan lytte med samme stetoskop samtidig. Stetoskopet hadde skapt stor oppstandelse blant leger verden over, men en god ide har liten verdi om det ikke er presentert i et brukervennlig design. Orten kontaktet derfor Meyer, som på denne tiden var blant Norges fremste industridesignere. Sammen jobbet de i 18 måneder før de kunne presentere verdensnyheten til leger verden over. I følge Orten selv, var det to ting som var avgjørende for at Meditron skulle bli en suksess. God lydkvalitet og et banebrytende design. Sammen kom de to opp med et stetoskop som var både rimelig å produsere, og som tok hensyn til estetikken og ergonomien. For sitt arbeid med Meditron, mottok Meyer Reodorprisen i 1995 og Merket for God Design i 1998.
I de senere år har Meyer igjen drevet sitt eget kontor, Meyer Design AS. Han har i hovedsak jobbet med NSB og har i løpet av perioden 1982 til 1999 utvilket togtypene B7, type 69, type 92, Intercity-toget IC 70, Kongevognen, t-bane-modellen T2000, Signaturtoget og selvsagt Flytoget.